Historien

Nordøyan

Fiskeværet Nordøyan består av 3 store holmer, og noen få mindre. Heimværet/Korsholmen, Oddholmen, Surnøya og Purkhulmen. I syd er Oddholmen og Heimværet forbundet med hverandre med en molo. Moloen i sør stod ferdig 1893. Et praktverk, hvor en tydelig kan se et håndverk av høy kvalitet. Nordøyan er et av de eldste fiskeværene i området, og et av det viktigste sør for Lofoten. Kan dokumentere bosetning så tidlig som 1521.
Bilde (11)

Vikna-øyene var det første fastland som kom fram under isen, da isen smeltet vekk for 8-10000 år siden. Isen var ikke så tjukk i dette området, slik at landhevingen ikke var særlig utpreget. Dette gjorde kysten rundt Vikna til et eldorado for sel. De første fangstmennene i dette området levde av sel og selfangst. Boplassene var inne på selve Vikna, Nærøy, Fosnes, Flatanger og Namdalen. I sommerhalvåret bodde de her ute og dreiv fangst. Det var kongen som senere eide rettighetene til selfangst, og han kunne bemyndige den rette til å høste av disse svært verdigfulle ressursene.
Bilde (12)

På grunn av molo i sør og nord er dette en meget god havn. Havnen blir brukt av fiskere særlig i vinterhalvåret. En vet fra tidligere tider at så mange som 1400 – 1500 fiskere og oppkjøpere hadde tilhold i Nordøyan. Foruten fiskere fra Vikna var også fiskere fra Osen og Roan hyppige gjester i fiskeværet. På sommerstid ble det drevet laksefiske med kilenot til midt på 60-tallet.
Bilde (9)

Omtrent samtidig ble fyret på Nordøyan ferdig. Opprettet 1890. Det er et ledfyr. Lyshøyde 36,5 meter, rekkevidde 17,2 nautiske mil. Selve fyret av tre, og tårn av støpejern. Avbemannet i 2005. Driftes av generatorer. Fyret er fredet. (1999) Lyser fra 25. juli til 12. mai. Et av landets eldste værstasjon. Glasslinsa er fransk, og kommer fra gamle Villa fyr i Flatanger, som ble nedlagt sent på 1880-tallet.
Bilde (5)

Fiskeværet har hatt mange bygninger og rorbuer. Mange av rorbuene er enten blitt revet og flyttet, eller tatt av tidens tann. De røde små buene som fines her ute er typiske for regionen og Nordøyan. Det var svært vanlig og flytte med seg husene etter at en generasjon hadde drevet fiske her ute. I dag finnes foruten de tre rorbuene, kun husene på Heimværet igjen. Men vi har fotodokumentasjon på at her var mange hus.
Bilde (4)

Det har aldri vært strømtilførsel fra fastlandet hit ut. Man har hatt stasjonær motorer som har gitt lys og forsyning til redskaper en hadde bruk for. Disse motorene kan en besiktige den dag i dag.
Bilde (10)

Det ble lagt telefonkabel hit på 1920-tallet. I

Byggingene : Nordkapp/rorbu, Grand/væreierbolig, Butikken, Salteriet, Bristol/trandamperi, tørrfisklager og Fiskarheimen. Fiskarheimen var eid av sjømannsmisjonen og fungerte som et samlingssted for oppbyggende møter og bespisning. Det var en egen sykestue med sykepleier stasjonert her ute under vinterfisket. Sykestuen er flyttet til Esan utenfor Borgan. Været har hatt mange eiere opp gjennom tidene. Og skifte av eiere har vært forbundet med skiftende tider for salg av fisk. Tidlig på 90-tallet ble Nordøyan kjøpt av noen private, og eies i dag av et aksjeselskap, Nordøyan AS. Siden de overtok er det utført et stort restaureringsarbeid på bygninger og kaier. Fiskeværet ble i 1996 fredet av Riksantikvaren.
Bilde (8)

Fiskeværet Nordøyan har en meget rik fuglefauna. Spor etter gås er svært tydelig over alt. Nord-Trøndelags største koloni av blåmåke har tilhold på Gullfrøholmen og Nakken. Øyværet er betegnetsom et egg og dunvær, og eierne høster årlig av disse godene. Været er underlagt strenge fredningsbestemmelser. Fredet av Riksantikvaren 1994.

Det er mange sagn og historier omkring livet her ute, noen er sikkert oppdiktet og noen har sikkert et snev av sannhet.” Hansa-revo”. Dette er en bergsprekk på vestsiden av Heimværet. I dårlig vær står sjøsprøyten himmelhøyt idet bølger og dønning bryter seg vei opp gjennom sprekken. Den lager også lyd. For å bevise at man var en skikkelig ”sjøkar” måtte en hoppe over denne sprekken med et snesegel for færing på skuldra. (mast, fokke og storsegel)
Bilde (6)

”Korset”. I middelalderen var det mange små kapell rundt om i Viknaværene. Hommellværet, Gjæslingan og Nordøyan. Mye tyder på at de allerede var her før reformasjonen. Korsholmen som blir omtalt som Heimværet, har nok sitt navn fra dette faktum. Der bautaen for St. Svitun står i dag, blir kalt ”Korset” og har huset et slikt kapell.

Alt om St. Svitun kan dere lese på Sjå-veggen nede på kaia, og oppe på bauten. En tragisk ulykke som satte Nordøyan på kartet høsten 1962. Tragedier og bragder utspant seg her ute i havgapet en sen oktobernatt.
Bilde (7)

Området rundt Nordøyan og Vikna har vært åsted for mange forlis og ulykker. Båter har gått ut og aldri kommet tilbake. Under krigen forsvant en båt, og spor ble aldri funnet. I seilskutetiden strandet flere skuter her ute. Og de overlevende kom seg i land og det sies at flere familier fikk ”nytt” blod. Det er ingen tvil om at både spansk og portugisisk blod flyter i årene på en del Viknaværingene. I kirkebøkene er fedrene innskrevet som Porto eller Spanjol.